I lingvistikk er intonasjon variasjonen av banen når du snakker. Intonasjon og stress er to hovedelementer av språklige prosody. Mange språk bruker pitch syntaktisk, for eksempel til å formidle overraskelse og ironi eller endre en uttalelse på et spørsmål. Slike språk kalles intonasjon språk. Engelsk og fransk er velkjente eksempler. Noen språk bruker banen til å skille ord, disse er kjent som tonale språk. Thai og Hausa er eksempler. En mellomliggende plasseringen er opptatt av språk med tonale word aksent, for eksempel norsk eller japansk. Stigende intonasjon betyr tonehøyden til stemme øker over tid; fallende intonasjon betyr at tonehøyden avtar med tid. En dipping intonasjon faller og deretter stiger, mens en topp intonasjon rises og deretter falls. Klassiske eksempel på intonasjon er spørsmålet-erklæringen skillet. For eksempel nordøstlige amerikansk engelsk, som svært mange språk (Hirst & DiCristo, eds. 1998), har en stigende intonasjon for ekko eller deklarativ spørsmål (han fant det på gata?), og en fallende intonasjon for wh-spørsmål (der fant han det?) og uttalelser (han fant det på gata.). Ja eller nei spørsmål (han fant det på gata?) har ofte en stigende slutten, men ikke alltid. The Chickasaw språk har motsatt mønsteret, stiger for setninger og synker med spørsmål.