Slaget ved Plataiai var den siste land kampen mellom gresk Alliansen og det persiske riket under kommando av Mardonios under andre persiske invasjonen av Hellas i 479 F.Kr nær byen Plataiai i Boeotia.

Året den persiske invasjonsstyrken, ledet av den persiske kongen i person, hadde scoret seire ved slaget ved Thermopylene og Artemisium og erobret Thessalia, Boiotia og Attika. Imidlertid i den påfølgende kamp Salamis, den allierte greske marinen hadde vunnet en usannsynlig men avgjørende seier, forebygge erobringen av Peloponnes. Xerxes deretter trakk med mye av sin hærstyrke og lot hans generelle Mardonios avsluttet grekerne året.

Sommeren 479 F.Kr grekerne samlet en stor (av moderne standarder) hær og marsjerte ut av Peloponnes. The perserne trakk seg tilbake til Boeotia og bygget en befestet leir nær Plataiai. Grekerne, men nektet å bli trukket inn førsteklasses kavaleri terrenget rundt persiske leiren, noe som resulterer i en fastlåst situasjon som varte i 11 dager. Under forsøk på en retrett etter forsyningslinjene ble avbrutt, gresk kamp linjen fragmentert. Tenker grekerne i full retrett, Mardonios beordret sine styrker til å forfølge dem, men grekerne (spesielt spartanerne, Tegeans og athenerne) stoppet og gikk til kamp, ruting lett bevæpnede persiske infanteriet og drepe Mardonios.

En stor del av den persiske hæren var fanget i sin leir og slaktet. Ødeleggelse av dette hær og restene av den persiske marinen angivelig på samme dag i slaget ved Mykale, endte avgjørende invasjonen. Etter Plataiai og Mykale gresk allierte ville ta offensiven mot perserne, markerer en ny fase av i perserkrigene. Selv om Plataiai i enhver forstand en paradeseier, det ser ikke ut til å ha vært tilskrevet samme betydning (selv på tiden) som for eksempel den athenske seieren i slaget ved Marathon eller selv de allierte nederlaget ved Thermopylene.

Tallmessig overlegen persiske infanteriet var av tunge (av persisk standarder) sparabaraen formasjonen, men dette var fortsatt mye lettere enn den greske falanksen. Den persiske defensive våpen var en stor skjold og de brukte kort spears, derimot, hoplitter var pansrede i bronse, med en bronse skjold og lange spyd. Ved Marathon, det var en alvorlig feil. Kampen var hard og lang, men grekerne (spartanerne og Tegeans) fortsatte å presse inn i persisk linjer. The perserne prøvde å bryte grekernes spears ved å gripe tak i dem, men grekerne svarte ved å bytte til sverd. Mardonios var tilstede på scenen, riding en hvit hest, omgitt av en livvakt av 1 000 menn, mens han forble, perserne stod deres bakken. Men spartanerne stengt Mardonios en spartansk soldat ved navn Arimnestus så ham skrevs hesten, plukket opp en stor stein av bakken og kastet den hardt på Mardonios; den traff ham holdent i hodet, drepte ham. Med Mardonios døde, perserne begynte å flykte, selv om hans livvakt forble, de ble utslettet.Veien ble raskt generelt, med mange persisk flyktet i lidelse til leiren deres. Imidlertid Artabazos (som hadde tidligere befalt beleiringer av Olynthus og Potidea) hadde uenige med Mardonios om angripe grekerne, og han hadde ikke fullt engasjert styrker under hans kommando. Som veien startet, han ledet disse menn (40.000, Ifølge Herodot) fra slagmarken, på veien til Thessali håper å flykte til slutt til Hellespont.

På motsatt side av slagmarken athenerne hadde seiret i en tøff kamp mot thebanerne. Andre grekere kjemper for perserne hadde bevisst kjempet hardt, Ifølge Herodot. The thebanerne trakk seg fra kampen, men i en annen retning enn perserne, tillater dem å flykte uten ytterligere tap. Allierte grekerne, forsterket av kontingenter som ikke hadde deltatt i den viktigste kampen, så stormet persiske leiren. Selv om perserne forsvart først veggen kraftig, det ble til slutt brutt, perserne, pakket tett sammen i leiren, ble slaktet av grekerne. Av the perserne som hadde trukket seg tilbake til leiren, knapt 3000 var igjen i live.

Ifølge Herodot bare 43000 perserne overlevde slaget. Nummeret som døde, selvfølgelig, avhenger av hvor mange det var i utgangspunktet, det ville være 257,000 døde av Herodot tidsregning. Herodot hevder at grekerne som helhet mistet bare 159 menn. Videre han hevder at bare spartanerne, Tegeans og athenerne døde, siden de var de eneste som kjempet. Plutark, som hadde tilgang til andre kilder, gir 1.360 greske tap, mens både Eforos og Diodorus Siculus telleapparat greske tap til over 10,000.