Første kunstakademiene dukket opp i Italia på tiden av renessansen. De var grupperinger av artister der målet var å forbedre den sosiale og profesjonelle rangen for kunstnere, samt å gi undervisning (se Ecole des Beaux Arts). For dette formål de søkte der det er mulig å ha en royal eller fyrstelig patron. Tidligere, malere og billedhuggere hadde vært organisert i laug, og ble vurdert bare håndverkere eller håndverkere. Akademier ble utbredt av det syttende århundre, da de også begynte å organisere gruppeutstillinger medlemmenes. Dette var en viktig innovasjon, siden for første gang det gitt en markedsplass, og begynte i noen grad å gratis kunstnere fra begrensninger av direkte royal, kirken eller privat støtte. Den mektigste av akademiene var for fransk Académie Royale de Peinture et de skulptur, etablert i 1648 og i Palais du Louvre i Paris. The Académie begynte holdt utstillinger i 1663 og åpnet dette offentlig fra 1673. Etter den franske revolusjon ble navnet endret til vanlig Académie des Beaux-Arts. The London Royal Academy ble grunnlagt i 1768 med Joshua Reynolds (senere Sir Joshua) som sin første president. På midten av 1800-tallet akademiene hadde blitt svært konservative og av deres monopol store utstillinger motstått av innovasjon i naturalisme, realisme, impresjonisme og deres etterfølgere. Resultatet var at alternativ viser samfunn ble etablert og private kommersielle kunst gallerier begynte å vises (se salong). Akademiene var omgås og begrepet akademisk kunst nå har nedsettende betydningen av høyre eller gammeldags.