1) Bruk av datamaskiner for problemløsning informasjon i biovitenskap, hovedsakelig, innebærer etableringen av omfattende elektroniske databaser på genomer, protein sekvenser, etc.

2) bioinformatikk stammer kunnskap fra datamaskinen analyse av biologiske data. Dette kan bestå av informasjon lagret i den genetiske koden, men også eksperimentelle resultater fra ulike kilder, pasient statistikk og vitenskapelig litteratur. Forskning i bioinformatikk inkluderer metodeutvikling for lagring, gjenfinning og analyse av data. Bioinformatics er en rask utvikling gren av biologi og svært tverrfaglig, ved hjelp av teknikker og konsepter fra informatikk, statistikk, matematikk, kjemi, biokjemi, fysikk og lingvistikk. Har mange praktiske anvendelser i ulike områder av biologi og medisin. (M. Nilges og Jens P. Linge, forene de Bio-informatique Structurale, Institut Pasteur, Paris)

3) vitenskapen om administrasjon og analysere biologiske data ved hjelp av avansert databehandling teknikker. Spesielt viktig i å analysere genomisk forskningsdata.

4) Bioinformatikk er en subdiscipline av biologi og informatikk opptatt med oppkjøpet, oppbevaring, analyse og formidling av biologiske data, oftest DNA og amino acid sekvenser. Bioinformatics bruker programmer for en rekke programmer, inkludert bestemme genet og protein, etablere evolusjonære forhold og forutsi de tredimensjonale figurene av proteiner.