En bekymring for det som er spesifikt menneskelige, i motsetning til den guddommelige (eller, sjeldnere, til dyr), og for menneskeheten generelt, heller enn enkeltpersoner. Mer spesifikt, indikerer begrepet en tankegang og praksis anses å ha styrket i det femtende og sekstende århundre i Europa, særlig med den fornyede interessen for (pre-og ikke-kristne) gresk og romersk kunst og litteratur, og forsøk på å reformulere religiøse doktriner og praksis i lys av protestantiske kritikk av den romerske kirken.