Et forsøk på å forklare måten at personer dele sine inntekter mellom utgifter og lagre, og måten som de låne. Over sin levetid, en typisk person inntekt varierer langt mer enn hvor mye de bruker. i gjennomsnitt, unge mennesker har lave inntekter men store utgifter forpliktelser: om å investere i deres menneskelig kapital gjennom utdanning og trening, bygge en familie, kjøpe et hjem, og så videre. Slik at de ikke lagre mye og ofte låne tungt. Som de blir eldre sine inntekter vanligvis stiger, de betale sine boliglån, barn dra hjem og de forbereder for pensjonister, så de kraftig øke deres lagring og investering. i avgang, sine inntekter er i stor grad eller helt fra staten fordeler og lagring og investering de gjorde når du arbeider, de tilbringer mesteparten av eller alle sine inntekter, og ved salg av aktiva, ofte bruke mer enn sine inntekter. Grovt sett denne teorien er støttet av dataene, men enkelte økonomer hevder at unge mennesker ikke bruke så mye som de burde på, si, å være utdannet, fordi långivere er uvillige til å utvide kreditt til dem. En puslespillet er at folk ofte har betydelige ressurser igjen når de dør. Noen økonomer sier dette er fordi de ønsker å forlate en sjenerøs arv for deres slektninger, andre si at folk er bare altfor optimistisk om hvor lenge de skal bo. (Se også fast inntekt hypotese og relativ inntekt hypotese. )