The moon sett nær horisonten vises større enn månen sett høy i himmelen. Denne forskjellen er illusorisk, for det er ingen forskjell i vinkelformet bredden på månen fra én plassering til en annen. (Det er vanligvis en liten forskjell i vinkelformet høydene til månen grunnet refraction i atmosfæren, men dette tjener til å minske høyden på horisonten i stedet for å øke den). Ennå illusjonen er tilstrekkelig overbevisende å føre til de fleste observatører å være overbevist om at månen har faktisk en betydelig større vinkelformet størrelse når nær horisonten, og at dette har en fysisk opprinnelse i optikk av atmosfæren. Men fenomenet er perseptuell og sin forklaring ligger i riket av psykologi. Ingen enkelt forklaring er funnet at kontoer for alle aspekter av hva folk hevder å se. En forklaring som kontoer for noen aspekter av fenomenet forholder seg til meteorologiske optikk. Clear sky er ikke oppfattes for å være en halvkule, men en rekke figurer, for eksempel en sammenslått kuppel, horisonten blir sett som betydelig fjernere fra observatør enn zenith. Ytterligere, månen ser ut til å limes inn i horisonten og så aksjer dets avstand. Den perseptuell fenomenet størrelse varige vil få noe av fast vinkelformet størrelse men tilsynelatende varierende i avstanden skal vises større på større avstand til horisonten. Nok det to si at det er aspekter av illusjonen som stemmer overens med denne forklaringen og andre som er med det.