I litterær kritikk refererer dette begrepet til gjenopplivingen av holdninger og stiler av uttrykk for klassisk litteratur. Det er vanligvis brukt til å beskrive en periode i europeisk historie begynner i slutten syttende århundre og varer frem til 1800. i sin reneste form, nyklassisk merket en retur å bestille, andel, tilbakeholdenhet, logikk, nøyaktighet og decorum. I England, hvor nyklassisk kanskje var mest populære, det reflekterte innflytelsen av syttende århundre franske forfattere, spesielt dramatikere. Nyklassisistiske forfattere reagert vanligvis mot intensiteten og entusiasme av renessansen. De skrev verker at anket Intellektet, ved hjelp av forhøyede språk og klassisk litterære former som satire og ode. Nyklassisistiske verk var ofte underlagt klassisk målet med instruksjon.

Engelsk neoclassicists inkludert Alexander Pope, Jonathan Swift, Joseph Addison, Sir Richard Steele, John Gay og Matthew Prior; Franske neoclassicists inkludert Pierre Corneille og Jean-Baptiste Moliere.