I oseanografi, prediksjon av flyten evolusjon via numerisk bygging av omtrentlig løsninger av styrende formler. Løsninger er oppnådd ved å tilordne diskrete verdier til timelige og romlig derivater for å kunne konvertere de styrende differensialligninger til algebraiske ligninger som kan løses ved hjelp av beregningsformelen metoder. Fordi beregningsressurser er endelig, ingen en teknikk er perfekt for alle programmer. Noen modeller definere ligningene på veldig fine romlige intervaller (se direkte numerisk simulering). Denne tilnærmingen furnishes løsninger som er svært nøyaktig, men som er spredt på bare små romlige regioner (romlige skalaene på noen få meter, i dag). i den andre yttergrensen, noen modeller span hele havet bassenger ved hjelp av store romlige intervaller (hundrevis av kilometer). Her, tilnærmet lik uløste bevegelser er en viktig og vanskelig problem (se svært store eddy simulering). Ligner avveininger må gjøres med hensyn til timelige løsninger. Numeriske modeller også variere i formler og betingelser som er ansatt. Mest generelle modellen brukes vanligvis i oseanografi inkluderer fart bevaring via incompressible Navier-Stokes-ligningene med tilnærmet Boussinesq, masse bevaring via incompressibility tilstand, og ligninger uttrykke bevaring av varme energi og salt (f.eks, Gill 1982). For store programmer, tas vanligvis Hydrostatisk tilnærming. Loddrett koordinaten kan være geometriske høyden eller en praktisk erstatning for eksempel tetthet, trykk, logaritmen av press eller potensiell temperatur. Overflaten betingelser vanligvis express fluxes av fart, varme, og ferskvann fra atmosfæren. Bassenget-skala modeller bruke betingelser som omtrentlig virkningene av bunnen topografi. Mindre-skala modeller vanligvis angi periodiske forholdene på side grensene og en energi-stråling betingelse på bunnen. Se også kolonnen modell, blandede lag modeller, kombinert modell.