I tillegg til photolytic ødeleggelse av infrarødt lys (bølgelengder av 1140 nanometers eller mindre), er stratosfærisk ozon ødelagt av interaksjon med en rekke kjemiske stoffer i stratosfæren. Noen av disse kjemikaliene, slik som klor frie radikaler--frigjort av photolysis av chlorofluorocarbons er ikke vanligvis produsert det i naturen på slike høye konsentrasjoner. Dette fører til konklusjonen at menneskelige aktiviteter, og ikke naturlige kjemiske sykluser, er ansvarlig for gjeldende hastighet for nedbryting av ødeleggelse. Ozon ødeleggelse er mest merkbare (alarmerende!) over Sydpolen, der sesongbestemte plummeting i nedbryting av konsentrasjoner har blitt målt siden 1970-tallet, og tilsynelatende fortsatt øker (1999). Sagt, anslag basert på avtagende CFC-bruk (på grunn av Montreal-protokollen) tyder på at skaden til globale ozonlaget vil max ut snart på 21 ^st-tallet, og at skaden ozon vil redusere innen de neste årene på 75-100.